Michelinguiden ble startet opp av franskmennene André og Edouard Michelin i år 1900.
Brødrene hadde tatt over familiens – i dag verdenskjente – dekkselskap i 1889. Etter å ha produsert de første bildekkene slik vi kjenner dem i dag i 1895 (hjulene på biler hadde frem til da vært laget på samme måte som kjerrehjulene brukt på hest og kjerretransport).
For å markedsføre nyvinningen kom brødrene om med en god ide, hva om vi lager en reiseguide for franske bilførere? Voila, Michelinguiden var født! Guiden innehold tips om alt fra dekkskift, til oversikt over bensinstasjoner og overnattingsmuligher. Den ble raskt en suksess, og michelinguidbøker ble etterhvert laget for flere land (og produseres og selges fortsatt den dag i dag).
1926 – utdeling av den første michelinstjernen
Restaurantdelen som de fleste i dag forbinder med Michelinguiden, startet først i det små, og ble etterhver utvidet mer og mer. Den første michelinstjernen ble delt ut i 1926. I 1931 begynte guiden å rangere spisestedene etter et 3-stjernesystem.
Fun-fact! Amerikanske og britiske soldater hadde med seg michelinguiden under angrepet på det okkuperte Frankrike i 1944. Lite av dattidens hjelpemidler og kart ga soldatene er bedre oversikt over veier og steder i Frankrike. Skilting var til en stor del ødelagt av okkupasjonsmakten. Overkommandoen for de allierte styrkene bestemte derfor at man skulle trykke opp et stort opplag av siste utgave til bruk under D-Dagen og den senere frigjøringen av Frankrike.
Stjernerangeringen:
3 stjerner: «Utrolig godt kjøkken, verdt en en egen reise» (I Paris finner du hele 10 restauranter med 3 stjerner!).
2 stjerner: «Usedvanlig god matlaging, verdt en omvei».
1 stjerne: «En svært god restaurant i sin kategori».
